hits

Jeg er i midten

Ja da satt jeg her foran tastaturet igjen og skal prøve å dele mine tanker igjen. Det er ikke så enkelt som visse personer tror, men samtidig er det god terapi i det å få ordene mine ned, og høre tankene deres om det som svirrer i hodet og hjerte mitt. 

Ja da skal jeg forklare om hva jeg mener om overskriften på dette innlegget som kan bety så mye...

Jeg har levd 45 år nå og har med det fått mye erfaringer på både godt å vondt, men det største er at jeg har hatt den store gleden å være mamma til to flotte gutter. Jeg har født dem og fulgt de gjennom ferden som kalles livet, for å få gleden av å se de bli de flotte mennene de har blitt. Jeg har sett de ta sine valg og utvikle sine evner og feiret deres seire og trøstet når det ikke gikk som ønsket.

Nå som de har blitt så store, slipper jeg hendene dem og lar dem finne sin egen vei, men det er ikke med så lett hjerte jeg gjør det. Jeg må finne hvor min plass er i deres liv nå, og det er ikke lett. Ingen har fortalt enn hvordan man skal gjøre dette. Jeg skulle ønske noen kunne ha forberdt meg på hva som ville skje når guttene ble stor. For i mitt hjerte får de bare større og større plass for hver dag som går.

Jeg får også gleden over å få svigerdøtre inn i livet og hjerte mitt, å om ikke lenge får jeg barnebarn. Lykke er stor men det å se at de blir mer borte fra armene mine er ikke det enkleste jeg har vært med på. Ingen har fortalt meg at jeg i den alderen jeg er i må igjen finne meg selv etter å ha vært mamma i over 27 år.

Jo jeg vet at jeg alltid vil være mamma og det er er jeg takknemlig for men det er ikke meg de søker til lenger og skrekken i hjerte mitt er grusomt. Jeg føler meg litt fortapt i denne stund og finner ikke min vei i livet for øyeblikket og vet ikke hvor jeg skal sette mine fotspor fremover.

Så det jeg mener med å stå i midten er at du kan forestile deg når du kaster en sten i vanne dannes det ringer utover, i starten er de små og blir større og større før de forsvinner. Jeg er stene og guttene mine er ringene, først er de nærme meg før de etterhvert forsvinner lenger og lenger unna. Livets gang kalles det, men det gjør det ikke enklere dessverre.

Så i disse dager har jeg kjent at hjerte mitt har vondt for å samarbeide med hodet, for følelsene skriker og fornuften tier..

Så da må jeg i meg selv finne ut hvem jeg kan være i livet til guttene men samtidig prøve å finne mine fotspor fremover og tørre å gå de med skrekken i hodet og hjerte bank.

STOR klem fra meg til deg

Heidi

 

Skal jeg starte igjen??

Da har tanken kommet om jeg skal starte å blogge litt igjen..

Men spm er om det er interesse for det?

Gå inn på fb siden til guttasmamma og si ja eller nei :)

Klem fra Heidi

Da var vi her...

Ja da var vi (misten og jeg) på sørlandet for noen dager. Selv om dette ikke er ferie får vi noe tid her til å forbrede på en stor endring i livet.

Håper di som kan nyter at det er vinteferie på denne landsdelen og setter av litt kvalitetstid sammen. For minner er så viktig å hamed seg i livet <3

Store klemmer i natten fra meg

Jeg vil skjerme dere fra det vonde

                                        KJÆRE GUTTENE MINE

Som mamma`n deres er det mye jeg vet dere må oppleve på både godt og vondt. Jeg håper at jeg har klart å lært dere at selv om ting er vondt vil det etterhvert bli beder. Siden dere var små har dere lært at noe gjør vondt og andre ting gir stor glede. Så enkelt som om dere hørte på mamma kom det en belønning som f.x lørdagsgodterier. Men noe jeg ikke kunne belønne var de tingene som gjorde vondt, det eneste jeg kunne gjøre var og trøste og si at vil bli beder i morgen.

Men nå som dere begynner å oppleve livet på samme måte som jeg gjør er det ikke så enkelt lenger. Jeg vet dere vil oppleve store gleder etterhvert som livet deres går fremover. Dere vil oppleve det å mestre ting og finne de personene dere vil gi dere hen til med hud og hår. Den enda større tingen dere forhåpentlig vil oppleve er å bli fedre, og den kjærligheten dere da vil føle kan ikke beskrives, heller ikke frykten som kommer med den. Jeg vet at dere vil klare det helt fint selv om dere føler at dere ikke kan.

Gleden ved ett nytt liv er fantastisk, vet jeg også at dere vil oppleve tap av mennesker dere har i livet deres. Mennesker som har vært der og heia på dere gjennom livet deres, og kun vil at dere skal seire på alle plan. Det er den sorgen jeg så virkelig vil skjerme dere fra men ikke kan. Jeg har lært dere å ikke ta på ovnen for da vil dere brenne dere og få vondt, så kan jeg ikke lærer dere hvordan dere skal takle tapet dere vil oppleve. Jeg skulle ønske jeg kunne men det eneste jeg kan er å holde dere når dere trenger det og si at det vil bli bedre etterhvert som tiden går, men kan ikke gi dere noe tids punkt for når dessverre.

Jeg vil skjerme dere men vet jeg ikke kan men husk gutter, jeg er her for å ta imot deg når du trenger det og vil ikke slippe før du mener du klarer det selv. Jeg elsker dere så utrolig mye og i latter og tårer står mamma der med dere.

Masse masse klemmer fra mamma

La meg oppdra MINE barn

Jeg vet at det trengs en landsby for å oppdra ett barn, men jeg har alltid hatt hovedoppgaven med å oppdra guttene min. Jeg kjenner de best og selv om de kan "drite på draget" til tider, er det opp til meg å hjelpe de å finne veien tilbake, ikke din. Jeg vet at jeg som mamma heller ikke har alle svarene som de trenger, men da vil jeg be om råd fra de som er oss nærmest ikke du som sitter der og tror du vet alt bedre enn meg. 

Jeg kan forstå at du tror du ser noe jeg ikke ser, men husk at når enn er en mamma er første enn må innse ettersom ungene blir større, er at de selv må læres å stå på egne bein,de må selv feile og lære. Jeg ser at de kunne og burde gjøre ting annerledes, men de må finne det ut selv. Jeg kan kun si at det kanskje ikke er så smart, men valget tar de selv som de må gjøre resten av livet sitt.

Jeg kan ønske at ting gikk på skinner og ting ordner seg selv slik jeg skulle ønske, men det er ikke mitt liv de skal leve, de må finne sin egen vei og jeg må stole på dem. Jeg må også stole på at jeg har gitt de nok "bagasje" til å finne veien som er rett for dem. De kan ikke alltid fylle dine krava om hva som burde være. Kravene jeg gir og selv lever opptil er våres, ikke dine. Vi som familie her hjemme er det som skal bygges opp og ikke dras ned av dine tanker og meninger om det. Guttene mine er det som nå kalles voksne og jeg er kjempe stolt av dem og av meg selv som har klart å få frem slik fantastiske mennesker som klarer å ta sine egne valg her i livet.

Det er sikkert ikke slik du oppdrar dine og det er helt fint, de blir nok noen flotte mennesker de også. Jeg vil ikke kritisere hvordan du gjør det heller ikke kreve noe av dine som jeg mener er noe de skulle ha gjort eller må gjøre i følge meg. Det eneste jeg håper på er at de er gode mennesker som har ett godt hjerte og vil være gode mot de rundt seg. 

Så la meg oppdra mine så kan du oppdra dine og sammen kan vi gi denne verden noen flotte mennesker som vil vise verden at dette klarte VI hver for oss...

Ha en flott søndag og kos deg med dine slik jeg skal gjøre med mine

Klem Heidi

Har jeg lært noe om kjærlighet?

Kjærligheten er det som har skapt meg og er det som har skapt de flotte guttene mine, men det er også det som har såret meg til det punkte der jeg ikke trodde jeg kunne overleve. Den har gitt meg tårer av glede og av bunnløs sorg, men også vært grunnen til at jeg har klart å reise meg igjen. Det eneste jeg er sikker på er hvor sterk den kan være på både godt og vondt og at ingenting er sterkere enn den.

Jeg kan ennå husker følelsen av min første kjærlighet, sommerfuglene i magen, latteren som satt løst og de forsiktige forsøk på å holde hender. Gleden over å kunne se på noen og vite at følelsene ikke bare var hos meg, men at han var like glad for å se meg. Noen ganger skulle jeg ønske å gå tilbake i tid, å fortelle at det er den følelsen jeg må huske og ikke la noe annet styre valgene som tas vider i forbindelse med en ny partner senere  i livet.

Vel ønsketenkning er en ting, virkeligheten er noe annet..Vi oppdager sex og det er noe som vider vil uansett hvordan vi vrir det har en innvirkning på hvem vi velger som partner. Dette er noe som kan vinkle oss veldig feil, dette opplever jeg med at de forholdene ikke varer så lenge. Jo jeg vet at sex er viktig i ett forhold men på ingen måte det som får ett forhold til å vare.

Så tror enn plutselig at man har skjønt dette med kjærlighet og barna kommer til verden ,og alle ønskene om hvordan enn har drømt skal nå oppfylles. Det gjør jo egentlig det en god stund tror enn...men det er vist noe jeg kun trodde og følte selv. Han som du ga din kjærlighet vil noe annet, ville ikke ha familie og forpliktelser. Han ville leve livet som singel, hoppe fra seng til seng og ikke ha det som dere har skapt i sammen. Så nå står du der med ett kunst hjerte igjen men denne gangen står du ikke alene, men med ansvar  for en gutt som ikke skjønner hvorfor pappa ikke kommer hjem igjen.

Nå burde jeg ha lært noe, men nei jeg går inn igjen og med hud og hår står jeg på for å få det til å gå denne gangen. Med ett stort håp om at denne gangen skal drømmen vår oppfylles. Nå får vi gleden av å velkomme en gutt til i familien vår. Lykke og kjærligheten er så stor at det nesten renner over. Så kommer de samme tegn igjen men denne gangen er jeg klar over det og tror at jeg ikke skal bli såret igjen..

Jeg bestemmer meg for at neste person som skal få komme inn i livet vårt må jobbe hardt for det. For jeg kan ikke ta guttene igjennom dette der hvor mennesker kommer inn for så å forsvinne igjen.Vi møter en flott mann som kjemper seg inn i livet vårt med mye kjærlighet og tålmodighet. Han forsvinner ikke selv om jeg setter han på prøve igjen og igjen . Han kommer seg igjennom og vinner kjærligheten min og nå skal alt bli en drøm, en virkelighet som vil være slik jeg ønsker meg

Sammen jobber vi for å få det slik vi begge ønsker  og vi klarer det meste, men ikke alt. Vi kommer dit hvor alt stopper og vi finner ikke veien sammen igjen. Vi sitter der og vet at dette ikke har en fremtid lenger. Dette er ikke enkelt for noen av oss, men sammen kommer vi oss videre på hver vår side.

Neste kjærlighet vet dere som har lest her inn hvordan gikk, og vit at det fortsatt til tid gjør vondt å tenke på. I tiden etter har jeg såret mange med måten jeg har avreagert på og det er jeg ikke stolt av, men når hjerte er så sårt vil enn såre andre på så de kan føle de samme smertene som enn selv. Jeg er ikke en som noen tror kan være slem, men jeg kan det like lett som neste mann.

Vel i dag sitter jeg her på alle hjertenes dag og tenker på alle de som er forelsket og gleder seg til å feire denne med den som får hjerte til å banke litt ekstra. Jeg krysser fingre for at de får mulighet til å feire mange år fremover, mens den kyniske delen av meg sier at om x antall år sitter du alene på denne dagen.Jeg er heldig i livet som har fått føle på mye kjærlighet og vet hvilken glede det kan gi. Jeg har noen flotte gutter ingen kan ta fra meg som jeg for alltid  vil ha i mitt liv. Jeg har flott mennesker som jeg ikke hadde klart meg uten som jeg er så utrolig glade i. Så i dag skal jeg feire i hjerte mitt, i det varmeste og største jeg har, der skal jeg hylle alle de som har fylt det og ta de med meg videre i livet.

 

Kos dere i dag og en stor klem fra meg :)

Hvem eier hjerte ditt??

Hvem eier noe som sitter i din kropp..Vi tror jeg kan bestemme hvem som skal slippe inn i det mest sårbare vi har, hjerte vårt..

Men jeg kan si at det er faktisk ikke noe vi har kontroll over, for både gode og ikke helt gode mennesker klarer å finne veien inn og hvordan kan vi stole på mennesker når denne delene av oss blir knust opptil flere ganger?? Vi lever i troen på at vi har kontroll og at vi lærer etter hvert. Vi setter kravene høyere etter hvert som hjerte får juling av mennesker vi stolte på og ga oss selv til. Vi prøver å se fremover og hører på mennesker som sier at vi vill finne ett menneske som igjen fortjener en plass i hjerte og livet ditt igjen. 

Jeg håpet og trodde på disse ordene, for hva annet skal enn gjøre? Kan jo ikke gjemme oss bort fra livet..Vi er jo lagd for å være en tosomhet og det å sitte alene og kun føle svikte som har tatt fra deg så mye vil enn jo ikke. Så farene blir noe som enn putter langt bak i hjerne og setter atter en gang hjerte igang.Om det er smart kjenner vi ikke på, og ordene som kommer fra de som står deg nærmest dytter mann bort og man strekker armene frem og tar imot ett nytt menneske.

Vi nyter det at det ennå er noen som kan se hvor fantastisk enn er, noen som vil være med deg og som kun vil det beste for deg. Denne illusjonen lever vi med lenge og nyter det i fulle drag mens enn tror hjerte har blitt helbredet. Så skjer det noe og plutselig ligger enn helt nede, skjønner ikke hva som skjedde. Skulle ikke denne personen være der og støtte deg og sammen skulle vi bygge opp ett nytt liv sammen, tok jeg feil?? 

Nå sitter enn der og føler sjokket tar tak og frykten tar over, jeg vil ikke være alene og vil ikke sitte der som en enslig og bitter person som ingen vil være med. Redselen tar over og enn forandre seg for å passe inn med den personen som egentlig sa til deg at du ikke er god nok. Nå sitter du der og er redd for å si noe galdt eller ikke gjør noe som ikke er bra nok. Unnskyldningene kommer fra deg og ikke fra den personene som har sagt di vonde tingene. Vi prøver å tilpasse oss men etter en stund klarer enn det ikke lenger, det stopper opp.

Hode sier at du må være tøff nå og si stopp!! Si ifra og ikke gå rundt med klompen i magen som sier at noe er som det ikke skal være. Det er ikke galt å være en som tørr å sifra, heller ikke det å være alene er galt. Det er ikke deg som det er noe galt med, du bare ikke passer med den personen. Så ikke sett deg ned å analyser deg selv for å kunne finne feil, let heller etter det som gjør deg til ett fantastisk menneske å være med.

Jeg fikk for en stund tilbake ett kompliment fra en flott person som sa: Heidi, det er selvtilliten din som gjør deg sexy og godheten din som tenner meg. Hva skal en si om det... Jeg ble stum en stund og tenkte litt over de orden, og når jeg turde å la de synke inn og tro på det falt egentlig mye på plass. Spesielt når jeg så meg i speilet og kunne se at smile mitt var borte og det samme var glimte i øyet. Det er ikke slik jeg ble sett på før og heller ikke slik jeg vil ha det resten av mitt liv.

Det er på tide og sette av plass til meg selv i MITT hjerte før jeg setter noen andre mennesker der (gutta mine er selvsagt de som alltid vil ha størst plass der). Så da er det nå opp til meg om jeg vil ha kontroll over mitt eget hjerte eller la andre knuse det igjen og igjen... Så, hvem eier hjerte ditt tror du??

 

Klem i tåken av tårer fra Heidi

VIL DU SE MEG??

                                                       FOR JEG VIL SE DEG...

Jeg sitter her og tenker over hvor koselig det egentlig det er nå som høsten har kommet, med alle di flotte fargene som farger skogen og hvor mye enn egentlig setter pris på varmen solen gir. Det å kunne gå tur ute og kjenne lukten som føler med denne tiden. Den skarpe luften som fyller nesen og gir hodet en herlig påfyll av minner fra tider der enn var liten og fylte opp med høst blader i bøker. Disse som ble til flotte bilder , som enn ga til stolte besteforelder osv. Det er ingen annen årstid som gir meg så mye ro i sjelen som høsten, det å kunne igjen tenne telys og krype under teppe med tekoppen etter en lang dag. Det å plukke epler og lage verdens beste eplekake, eplemos eller bare dele den opp og drysse over litt kanel,MAGISK!!!

 

(Bilde: Finn Måge)

Husker også hvor påpasselig mamma var når jeg var liten med at jeg måtte kle meg og ikke kle meg av, samme hvor varmt jeg syns det ble i løpet av dagen. Men husker også at jeg selvsagt gjorde det og ente opp forkjølet...Så da kom den grusomme hostesaften, og den smakte jo helt grusomt selv om jeg fikk ett glass saft etterpå. Så var det nesesprayen som skulle tas, og det gikk egentlig rimelig greit, Vider skulle enn jo ta en tablett som skulle hjelpe på feberen, ikke det enkleste å få svelget når alt var tett. Skulle tro at det var det det hele, men den gang ei for det verste var jo at enn ikke kunne gå ut å leke når enn var forkjøla..BLÆ!!

Så ble jeg voksen og fikk selv barn og fikk kjenne på hva det vil si å være mamma selv med barn som kledde av seg og ble syke. Det å sitte med syke barn er slitsomt men samtidig ganske koselig, for er det noe barna mine var (og ennå er) så er det kosete når feberen herjer rundt i kroppene deres. De blir litt som små igjen nå som de har blitt "voksen" og de blir syke, og faktisk liker jeg det at de fortsatt trenger meg litt ekstra da.

Tilbake til overskriften om du vil se meg, og at jeg vil seg deg.. Som liten tenker enn ikke over at foreldre henger på oss reflekser på jakka eller trer på oss refleksvesten. Jeg skjønner også nå at det var også en grunn til at mamma ikke ville at jeg skulle kle av meg for da ble ganske usynlig for de bilene som var ute å kjørte der de var. Dette er noe jeg også hadde som en frykt når ungene mine kledde av seg og da ble mindre synlig for andre. 

Da jeg var liten var refleksen en rund plate som hang i en trå på jakka eller dressen. Husker at de hadde forskjellig trykk på seg og det var alltid noen som var finere enn andre, Noen man faktisk ønsket seg, og da spesielt til å henge på sekken, desto flere desto beder. Så ble enn litt større og da var det ikke like kult og ha refleks på, det var kun noe "små ungene" brukte. Men så kom enn dit hen at enn selv ble voksen og mamma, dermed vil enn jo at alle skulle se både ungene og enn selv. Refleksene ble festet på voksne, barn,hunden og til og med barnevognen ble pyntet opp med dette. Her skulle enn se at vi var på tur...

Nå har jo refleksene forandret siden jeg var liten, og det gjorde nok jobben min med å få på gutta refleks noe enklere. De kommer jo i mange former, som f.x vester med barnevennlige trykk,myke bamser, forskjellige figurer som har tatt over den runde harde platen og ikke minst de som enn klikker rundt armen eller bein. Alle reflekser nå kan enn finne i de flotteste farger som appellerer til både barn og voksne. Det finnes jo også i ganske diskre farger og ikke minst størrelser, og det vil si at enn ikke har en grunn til å ikke bruke reflekser. 

 ( Disse produktene kan kjøpes på: reflexprodukter.no/ )

Hvilket barn hadde ikke synes at det hadde verdt stas og ha disse refleksene som disse henge på jakken og sekken :)

Nei jeg har ikke glemt dere som er noe større ;)

 ( Disse kan også kjøpes på  reflexprodukter.no )

Jeg har selv hatt den vesken og jeg må si du tenker ikke over at den er med ;) Som du ser er det jo også mulig å få disse refleksene som vi på 70/80 tallet vokste opp med, retro vet du :0

Så om du vil se meg, se etter hun som har refleks på seg og lyser opp din mørke kveld med omtanke for både deg og seg selv :)

 

STOR varm klem til deg fra meg.

Heidi

LET`S TALK ABOUT...

                                                  KIDS!!!

BABY, NOT JUST ABOUT YOU AND ME. LETS TALK  ABOUT ALL THE GOOD THINGS AND THE BAD THINGS THAT THEY BRING, LET`S TALK ABOUT KIDS

Ok da vet dere at jeg hadde min "oppblomstring" på 80 tallet ;) Og denne sangen (med annen tekst) var noe jeg sang på , men kanskje ikke helt forsto teksten helt. Men med originale teksten så ville det resultere i unger uansett..

Satt her og tenkte over det å bli mamma på nittitallet og hva samfunnet syntes om det. Det er mange ting som  er noe jeg har funnet ut i ettertid, som ikke er helt på stell med tanke mønsteret til mange på den tiden. Men har det forandret seg så veldig mye siden??

Jeg håper det, for fortsatt reagere vel på at de unge får barn i tidlig alder? Ikke vet jeg, jeg kun ser at det fortsatt er mange som får barn tidlig. Om det har blitt en trend? Ja kanskje for noen har det blitt det. Det å kunne vise at magen vokser, og all forberedelsene med  å gjøre rommet klart, kjøpe små nusselige klær osv. Det er iallefall mye av det som dukker opp på instagram, bilder av alt det koselige som er klart osv. Jeg kan se det forlokkende ved å få en nusselig liten baby, men gud skulle ønske noen kunne fortelle HELE sannheten om det å få barn. Det som vil dukke opp i det perfekte  barnerommet, men jeg tror ingen ville ha hørt på det uansett. Jeg hadde ikke gjort det den gangen jeg ble mamma for første gang som 18 åring iallefall. 

Jeg håper de som er så heldige og finner seg en partner som vil tilbringe sitt liv med en prater sammen om det å få barn sammen. At de prater om det som er kos, men også det som kan bli en utfordring. For det å bli foreldre kan slite på forholde samt det er ingen rosenrød tid for resten av livet. For la oss være litt ærlige her og si at det til tider er kjempe tøft! Noen ganger aner enn ikke hva som må til for å få ting på rett bane. Og en annen ting er jo at ingen barn er like. Så selv om enn har klart seg gjennom 2 år med ett "snilt" barn, og så kommer nr 2 og her går alt på tverke. 

Så siden samfunnet vi har nå kan prate om alt som har med sex å gjøre (neste), og dette har blitt helt normalt så er det kanskje på tide noen flere tørr å fortelle om det å få barn. Jeg mener ikke hvor vondt det gjør å føde osv men heller det følelsene som kommer i både gode og vonde dager. Det er ingen som kunne forberede meg på det å sitte redd og sint når ungen ikke kommer hjem, selv i en alder av 18. Jeg følte meg som en dårlig tegnet vits der jeg satt.

Så kjære dere: Rop, skriv om dette og om ikke det hjelper finn en måte å vise dette for de som trenger det. For kan vi hjelpe de som vil bli forelder på det som kommer, blir kanskje ikke som ett sjokk den dagen de sitter her vi andre sitter allerede.

Det finnes ingen flotte bilder som viser sorgen eller redselen ved å være foreldre.... Men kanskje jeg skal tørre å vise flere det fremover , men klart vil jeg også vise pluss siden ved å ha barn, for det er det mange av også. Mitt liv uten hadde ikke for meg vært ett liv :)

 

Da skal jeg teste meg selv på instagram, og vil du se om jeg tørr?? Vel da får du følge "guttasmamma" der ;)

 

Vel da sier jeg god natt herfra og sender mange natta klemmer ut :)

Elsker jeg en av gutta mine mer??

Har jeg en favoritt av guttene mine? Har en en større plass i livet og hjerte mitt?...

Dette var ett spm jeg fikk for en stund tilbake og som har satt seg fast i hode mitt og som har kommet frem til tider. Jeg har fundert og kjent på det om jeg har en favoritt. Det har faktisk gjort vondt å tenke på for jeg har aldri tenkt den tanken før. Så da var det bare å sette seg ned og tenke og føle det ut og se om jeg har det.

Når jeg ble mamma for første gang var jeg 18 år og trodde jeg viste alt og kunne det meste, og det kunne jeg virkelig ikke. Jeg var langt fra klar over hva det vil si å være mamma 24/7.

Jeg startet på en reise i det å bli voksen sammen med minsten, og sammen så fant jeg ut hvordan jeg ville være mamma. Sammen startet vi den ferden og jeg har ennå ikke stoppet. Jeg trodde jeg aldri kunne elske ett menneske så mye jeg plutselig gjorde når han kom til verden, og den kjærligheten har ikke stoppet kun vokst. Jeg kan ikke se hvordan mitt liv hadde vært uten denne flotte gutten i mitt liv. Han har prentet seg i meg og gjort meg til den jeg er i dag på både godt og vondt. Jeg vil om noen spør startet mitt liv som meg den dagen jeg fikk denne knotten i armene. At det viste seg at det skulle bli kun oss to, var jeg ikke redd for jeg viste at vi kunne takle alt som kom vår vei. I dag kan jeg sitte og tenke over hvor heldig jeg har vært med han. Han har ett hjerte som er stort og vil aldri såre eller gjøre andre vondt. Han er tolvmodig med både lillebroren og ikke minst mammaen sin. Han har fått seg en jobb han trives med og ikke minst ei jente som er like god hjerte som han.

Men er han min favoritt??

Så skulle det gå 7 år så kom min vakre gutt nr 2 og hjerte mitt som jeg ikke kunne forestille meg kunne bli større ble det. Enda en gutt skulle gjøre at jeg kunne elske ennå mer enn jeg trodde var mulig.. Jeg så inn i to vakre øyne og viste at jeg aldri kom til å kunne leve uten han i livet mitt. Jeg husker fortsatt første døgnet hjemme der han lå i dyp bagen med storebror ved siden av seg. Det var da jeg viste at dette var meningen med livet mitt. Det å kunne bringe denne gutten hjem og se kjærligheten han spredde rundt seg. Han var mye syk og vi farta mye på sykehuset og da fikk jeg selv i de verste stunder vært sammen med denne go ungen alene og se hvor fantastisk han er.

Nå sitter jeg her etter 18 år og er fortsatt overasket over hvor mye kjærlighet denne gutten har i seg. Det skal sies at han er den ungen som har gitt denne mammaen mest "gråe hår" og frustrasjonene min har til tider nådd nye høyder. Jeg har sett hans ferd mot det å bli selvstendighet og kan nå glimte hvordan ferdens han vil bli fremover. Stolt over det han får til er jeg og vil alltid være i hjørne hans.

Så kan jeg velge mellom disse flotte gutten min?? Nei det kan jeg ikke, jeg ville ha ofret alt for begge på lik linje. For uten å høres klisje aktig ut ville jeg gitt livet mitt for de begge, nå og for resten av mitt liv.

Så nei jeg har ingen favoritt blant barna mine men jeg har forskjellige opplevelser på denne ferden kalt livet. Dermed kan jeg si at jeg er stolt over de begge på verdt sitt vis og det vil ha vært rart om ikke. Mine gutter er forskjellige og jeg har nok også vært forskjellig som mamma for de, men min kjærlighet er like sterk for begge uansett.

Her ser dere en veldig stolt mamma med alle rynkene som gutta har gitt meg med både tårer, glede og frustrasjon, men alltid med kjærlighet

Elsker dere masse gutta mine :)

Klem til dere

Forsatt på vei til å finne fotfeste..(del 2)

Ja da var vi på del to og dette er ikke enkelt å skrive for nå er det på tide å jobbe med seg selv.

For når en har vært  på IKEA og handlet det som må til for å kunne både servere mat på og lage mat i, er det på tide å finne seg selv i ett dypt mørke som enn ikke klarer og ikke heller ikke helt tørr å finne veien ut av.

For hvordan skal enn klare å finne seg selv igjen når alt er knust fra innsiden? Det er her jeg har noen erfaringer som kan hjelpe.

Det viktigste en må gjøre er å innrømme at det ikke er kun din skyld at ting har gått til he... Man er to i ett forhold og to som ødelegger det. Selv om det ikke er du som bryter ut av det, så er det to delt i ett forhold og det er nå du skal se deg selv i det. HVorfor forholde tar slutt behøver ikke være din skyld, men ferden mot slutten da er vi to.

Så da sitter en der og må være ærlig med seg selv og se seg selv som den en er. Jeg må si at jeg kan være sta og bestemt og ikke alltid er like flink til å si unnskyld når det skulle trenges. Jeg har heller ikke vært flink til å vise ovenfor partneren min hvor glad jeg var i han. Men det er ingen grunn til at det skal gå galt.

Jeg bringer også positive ting inn i ett forhold , men at dette forholde ikke var meningen skulle vare. Jeg er sterk og jeg kan klare allt og det kan du også. Stå foran speile, se deg selv og si de ordene og se hvordan kroppen din forandre holdning og du vil virke høyere enn på lenge,

Så vil eg at du skal føle på alt det vonde som har skjedd men så vil jeg at du også skal finne di gode minnene dere har delt sammen uansett hvor lenge forholde varte. Dette er ikke det enkleste, for det eneste en vil er å slå ting i stykker, rive minnene ut av hode og fjerne alle fysiske bevis.

Det vil ikke hjelpe mer enn i to sekunder for minner både gode og vonde må vi ta med oss for resten av livet. Det er de erfaringene som skaper din fortid og gjør deg sterkere inn i fremtiden. Ingen har sagt at dette skulle være enkelt, men det er verdt det i stor grad bare vent å se.

Selv om du sitter der med tårer og med ett hjerte som banker utrolig fort, så vit at dette vil gå over, jeg lover deg det!

En seier er å kunne gå ut av dette sterkere, stoltere og mer bevist på hvem som fortjener deg.

Men det viktigste er at du gir deg selv tid, tid til å kunne puste uten å gråte, le uten å finne smerten rett etterpå. Du fortjener å kjenne på gleden igjen. Du fortjener å kunne vite at det er du kan gjøre verden til ett flott sted for de rundt deg og deg selv.

Jeg har troen på deg og hva du kan gi selv om du kanskje ikke ser det selv akkurat nå. 

Men en liten advarsel må jeg gi deg her, ikke løp inn i di første armene som åpner seg for deg. Det du kan risikere er å atter bli såret eller at du sårer noen andre. Gi deg selv tid, ingen hast med å starte som ett to spann igjen. Kos deg med livet før du igjen er villig til å prøve ett nytt forhold.

Mange gode klemmer i din ferd fremover, jeg heier på deg :)

 

Å finne fotfeste..(Del 1)

Ja da skal jeg prøve å forklare hvordan jeg fant fotfeste etter at hjerte mitt har blitt knust i tusen biter. Det jeg skriver nå er fortsatt noe jeg til tider må jobbe med ennå. Jeg har ingen lett løsning til dere, men håper å kunne gi dere noen råd om hva som kanskje kan virke  virke.

Så her kommer det, fra meg til hele verden.. Men først vil jeg skrive noen linjer fra en sang tekst som jeg hadde i bakhode mitt under hele denne ferden.

" Bygg ikke hus på en sandstrand, bygg ikke hus på grus. For når stormen banke på og huset faller ned, må du bygge huset en gang til. Nei du må bygge huset på ett fjell, på en stødig grunn som ikke rokker seg.."

Så med det summende i hode viste jeg at denne gangen måtte jeg bygge opp livet mitt alene for både min og guttene sin skyld. Denne gangen måtte det skje på mine premisser og ikke hva andre mener jeg burde gjøre. Jeg måtte starte med  stole på meg selv igjen og det er ikke enkelt. For jeg hadde tatt en av livets største beslutning og gi meg selv til en som ikke ville ha meg allikevel. Så hvordan kan jeg stole på at jeg kan ta di rette valgene videre? Det var da jeg måtte finne ut hvilken valg jeg i livet hadde tatt som var rett for meg. Jeg kan si at den turene med meg selv var ikke enkel i det hele tatt, for da så jeg selv alt jeg  smerte jeg selv har påført mennesker på min ferd her i livet. Jeg begynte å tro at dette var straffen min for det jeg tidligere hadde gjort. Så når den selv piningen var over, forsto jeg at ingen har fortjent å føle det slik. 

Så var det å fokusere på det positive igjen, som fx at jeg er en person med ganske god humor. Den er ironisk og ble kanskje en tid noe jeg beskyttet meg med. Så vet jeg at jeg er en person som har ett stort hjerte og vil kun at di rundt meg skal ha det godt. Ja jeg vet, det har nettopp blitt knust men som jeg skrev sist så klarer jeg ikke skru det av.  Jeg fant også utav at jeg fortjener kun det beste og den ferden dit skal jeg innrømme at det var noen menn som ble"utnyttet" til kun min egen del.

Så kom min største frykt, som er så banalt som å legge seg i sengen alene.. Det å ligge i en seng som virker så alt for stor, og da skal enn klare å sove alene helt sånn uten vider...det gikk ikke på lenge. Fortsatt er det slik til tider når jeg ligger alene at jeg setter opp døren på rommet. Noen ganger må jeg også ringe venninner mitt i natten for panikken tar meg helt. For som jeg skrev, så er det fortsatt ting jeg jobber med.

Men vit det at den dagen jeg fikk nøkkelen til leiligheten min, fikk jeg kontroll over en stor bit jeg ikke hadde hatt på lenge. Det å kunne bestemme hvem som skulle komme inn og hvem som ikke var velkommen. Det å kunne si at dette var mitt var helt overveldende deilig. Dette skal jeg aldri gi fra meg igjen, jeg vil ha den makten å kunne slippe å miste mitt hjem igjen.

Ja jeg vet jeg skriver mye JEG her og skriver ikke om guttene, men det er fordi de er jo selvsagt den nest største grunne til at jeg ikke tok mitt eget liv når jeg var så langt ned jeg noensinne har vært. Eller som ironiske meg sa: Gutta og det at jeg ikke har førekort samt bil var grunnen til at jeg ikke møtte fjellveggen--

Jeg husker den gangen jeg våknet og tårene var ikke det første som møtte meg. Det var da jeg viste jeg var på rett vei fremover med livet mitt.

 

Sitter her med vondt i magen når jeg tenker over hvordan jeg hadde det for straks 2 år siden.. Jeg tar en pause og fortsetter i morgen for dette gjør for vondt så alt for sent på døgnet.

Klemmer så lenge fra meg..

VI MÅ PRATE SAMMEN..

Dette er en setning som kan skremme den tøffeste av oss. Vi kjenner at hjerte banker ekstra hardt og halsen blir tørr.. For vi har jo erfart at det som regel ikke er noe godt som skal sies nå!!

Vi har kjent på smerten som vil komme og noen av oss har kjent det flere ganger om vi er skulle være så uheldig. Jeg har selv opplevd det flere ganger, og hver gang sier jeg at jeg ikke kommer til å la meg oppleve det igjen. Men som vil jo hjerte noe helt annet, og jeg har nok latt hjerte styre mye i livet mitt. Jeg går alltid på med hele meg og angrer det like fort når di berømte ordene kommer..

Jeg sa når dette hendte sist at nå vil jeg aldri la hjerte mitt styre meg lenger, kun sunn fornuft fremover..hahaha. Det er ikke meg det og la hjerte ligge på is.For både i forhold til familie, venner og partner er det hjerte mitt som først stikker ut, sammen med handling. 

Men vet du hva, jeg er villig til å bli såra når ting går den veien, for det å kunne få lov til å elske noen er en velsignelse i livet. Jeg vet at selv med det helvete jeg har opplevd, har det gitt meg mye kjærlighet når det var godt. Jeg tenker ikke bare på partner her, men også familie jeg fikk lov å ha i mitt liv en om liten stund. Di vil alltid være med meg resten av livet. I mitt hjerte er det god plass og de som har vist meg ekte kjærlighet blir der for bestandig.

Så med disse gode ordene vil jeg si god natt og fortelle at i morgen skal jeg fortelle hvordan en bygger opp livet sitt etter at en har mistet fotfeste.

Natta klemmer sendes ut fra meg :)

Kjærlighet sorg om sommeren, finnes den??

Finnes kjærlighet sorg om sommeren? Når alle går rundt med solskinn i blikket og en hand å holde i. Når hormonene raser i kroppen og plaggene er få..

Ja den finnes, og om mulig gjør den ennå vondere enn eller på året. For når enn går rundt der med tårevåte øyne  (legge skylden på pollen) og ser alle de som er ny forelsket eller som er på flørten gjør det ekstra vondt. For der går man rundt med ett hjerte enn aldri tror vil bli helt igjen. Man håper at en en dag vil finne den personen som tørr og satse på en med "knekt vinge".

Jeg kom i dag på noe jeg faktisk leste i bladet NEMI for en god stund tilbake, der hun gjengir noe fra roman dirge, og det vil jeg skrive her til dere som har eller har opplevd kjærlighets sorg..

`"Det var en gang en gutt som inderlig elsket ei jente. Han var lykkelig forelsket, helt til dette hendte: Hun sa: "Jeg vil ikke ha deg lenger. Du har altfor lite penger! Jeg vil ha en med BMW og spenn som jeg kan rutte med."  Og vips, så reiste hun avsted"

"Gutten var lamslått. Han prøvde å forstå; hva var igjen å stole på nå? Han grublet og tenkte til han holdt på å klikke. Det eneste han ville var sove og drikke og lukke seg inne fra morgen til kveld. Men ingen kan rømme helt vekk fra seg selv. Og langt der inne i dypet et sted var sumle ting i ferd med å skje.."

"Herr hjerte hadde vært så kjærlig og yr. Alltid så glad, en koselig fyr. Han satt på sin trone og var sjef, og han sa: "Alt vel i mitt rike" Så feil kan man ta."

"For plutselig rammet en voldsom smerte. Det ble faktisk slutten for det stakkars hjerte. Han prøvde å kjempe, men var altfor svak. Å drepe han nå var en enkel sak."

"Han med navn Smerte hadde ventet parat, og lengtet etter å begå attentat. "En ny æra begynner nå, uten hjerte! Nå skal JEG være konge! tenkte han ved navn Smerte"

Det er flere vers og de vil jeg komme tilbake til senere. For det er desverre slik enn føler det når sorgen og smerten knuser enn fra innsiden og ut. 

Det jeg vil si til deg som nå har det slik, det vil gå oppover tilslutt!! Jeg er ett levende bevis på det, samt du vil finne den eller de som fortjener deg når du minst tror det. Stol på deg selv og vit at du kun fortjener det BESTE!!

Husk å pust var det første og beste råde jeg fikk og vil nå sende tilbake til dere. Klarer du det er du på god vei oppover, stol på meg :)

 

Videre av teksten vil komme i morgen kveld, og tusen takk til de menneskene som kan sette ord på følelsen som er så samstemt med nesten hele befolkningen på ett eller annet sted i livet :)

 

Klem fra meg, så mange du trenger!! 

Prinsessa av camping plassen..

Ja da var vi på camping i Bø og nyter livet. Deilig å bare være tante og ikke mamma ;) For da kan jeg skjemme bort på måter jeg ikke kan med mine egne :)

Her var planen og dra i sommerland men tror moder jord hadde andre planer for oss. Så nå har vi vært en tur innom høyt og lavt å spana inn litt :0

En dag skal vi helt klart på det og kjenne litt på frykten med høyden... væææææ!!

Så siden været ikke ble som ønsket blir det å ta en tur på kjærlihetsstien og nyte at det ikke regner <3

Og siden genseren sier at jeg er prinsesse må det nesten "feires" med en STOR banansplitt ;)

Så hvordan dere enn har det på vær fronten, husk å kos dere masse for det fortjener du <3

Denne brua kjørte vi over i går med vogna

Da kan jeg love pulsen var høy!!

Mange klemmer fra meg :)

27.06.1973 er den dagen jeg tiltok denne verden!!

I DAG ER DET MIN DAG, SÅ SE OPP VERDEN ;)

Ja i dag er det 44 år siden jeg så dagens lys og forandret livet til mine to utrolige foreldre :)

Hvor mye vet enn ikke selv før enn selv har fått barn. Kjærligheten som bare kommer over enn og som enn ikke viste enn kunne føle..

Vi kan ikke velge våre foreldre, men de kan heller ikke velge oss som barn. (selv om jeg tror de til tider skulle ønske det ;)

Når jeg våkner på min dag hvert år er jeg så takknemlig  for at jeg har tolvmodig mamma som har vert med på tøff ferd gjennom tenåra. Og tok det å bli mommo i ganske tidlig. Men aldri har hun sagt at hun ikke ville stå i mitt hjørne å heie meg frem. Så mamma: Tusen takk for at du er der både i de gode stunder og de ikke så gode. Takk for tålmodigheten din og for at mine gutter har en utrolig god mommo i deg. Du er den tøffeste dame jeg vet om, ett ideal jeg ser opp til som både datter, kvinne og mamma :)

 

Pappa, ikke tro jeg glemmer deg for det er umulig. Jeg er så stolt over og kunne kalle deg det og vite at med hjerte ditt er du stolt over meg på så mange måter. Vet også at du ikke er redd for å fortelle om jeg går litt over streken. Du er mitt idol i det å tørre og presse sine egne grenser, for de er kun ett hinder i hverdagen. Jeg elsker følelse å komme hjem til deg og kjenne hvor velkommen enn føler seg. Det er det jeg vet jeg også har her hos meg takket være deg. Og ikke tro jeg ikke ser stoltheten di som lyser når du ser på gutta mine..

 

Så da er det 44 år siden jeg kom ut med ett skrik og har vel egentlig ikke holdt kjeft siden ;0

Jeg ønsker dere alle en flott dag, for det blir min, det har jeg bestemt...

 

Stor bursdags klem fra MEG til DERE ;)

Beger flyter over..nei mitt er ganske tomt..

Det er mange ordtak som kan forklare hvordan enn har det i livet, men har enn ikke funnet mitt.

Det eneste er å bytte litt om på det som overskriften sier her. Ett eneste eksemplar på å kunne bytte om på ordtak er om du er glasse halv fullt eller halv tomt.

Så overskriften sier litt om mitt liv i disse dager. Det er tomt i mitt beger fortiden og tror det vil ta lang tid å fylle det til kanten igjen. For den uke som har gått har sugd alt ut av den, En dag vil det nok bli fylt av noe men jakten nå er å finne noe som kan fylle det med glede, latter og forståelse for hvor min fred nå fremover MÅ gå om jeg skal kunne bli den personen jeg vet jeg er..

Jeg kan gjemme meg bak ironien min og det er jeg utrolig flink til, men nå må jeg faktisk vise menneskene rundt meg hvor jeg søker ferden henne.

Tro meg mine kjære, alt det vonde vi har lært i livet vil en dag vise oss hvordan ferden vår skal bli. Jeg er kjempe heldig og har ikke gått denne ferden alen, men når det kommer til stykke må enn selv stå alene og naken og ta ansvar for hvem enn er og valgene en tar videre.

Og dere, selv om dette ble veldig dypt her så sitter jeg her med kjærlighets sanger på øre og en god kopp kaffe. Jeg er nok ganske optimistisk innerst inne og vet at livet ikke vil gi meg mer enn jeg klarer.

Ha en flott dag uansett hvor du er i livet og vit at det viktigste er å elske seg selv for da kommer det vi fortjener tilslutt. 

 

 

Ha en fin dag om du skalle være alene eller heldig og har funnet hjerte ditt ien annen som fortjener deg :)

Klem fra meg

Ikke skriv mens du er påvirket..

Og gjett om jeg er påvirket..Jepp det er jeg så virkelig :)

Jeg er helt høy på KJØTT og det er en helt utrolig følelse..

Jeg har en hverdag der jeg ikke kan spise noe rødt kjøtt men noen ganger MÅ mann bare kaste det i seg og nyte rusen..hmmmm

Jeg vet at jeg i morgen vil svi for det, men akkurat nå er det så verdt det. Ingenting er beder enn og kjenne smaken av en god hamburger som sprer seg godt rundt i munnen.. Føle hvordan smaken og følelsen av kjøtte sprer seg i hele munnen, mens smaksløkene synger så høyt at alt annet forsvinner..

Jeg sikler og øynene blir tårevåte når jeg tilslutt svelger maten og neste bit er på vei inn i munnen..

Og når siste bit er tatt og det er tomt kommer angeren snikende over meg og vet du hva som døyver den??

Jo en av mine største laster her i livet..SJOKOLADE..

Og jeg vet jeg ikke er alene der, og vist noen der ute hvem om en support gruppe for oss som ikke kan la være å ta en sjokolade bit eller fler, så gi beskjed ;)

Så her sitter jeg med en kopp te og fantaserer om hvor godt det er å kjenne sjokolade smelter i munnen og smører svelge mitt og di små smulene som legger seg på leppene...hmmmmmmm....

Så da sitter jeg her i rusen og bare nyter og vil ikke tenke over hvordan morgen dagen vil bli, bare koser meg mens jeg er helt oppe i skyene og svever langt over skyene ;)

 

Ha en herlig lørdags kveld, om det så er med sjokoladen eller hamburgeren eller hva som enn gir det en herlig følelse ;)

 

Klemmer i hopetall fra meg til deg :) 

Grunn til fravær

På grunn av stor traffikk over bloksberg utgår dagens blogginnlegg ;)

Jeg vil da for f.. ikke trene..!!

Hvem sier at enn må trene? Jeg vil egentlig ikke gjøre det i det hele tatt..Men så fant jeg ut opptil flere ting som gjør at det kan gi meg bonus poeng.

1: Jeg klarer meg bedre på byen på høye hæler. Legge klarer å bære denne kroppen lenger og ikke minst på danse gulvet ;)

2: Jeg tåler også bedre alkoholen og mindre bakrus dagen der på er jo en STOR fordel

3: Og om jeg skulle være så heldig at det blir litt "senge vals" på meg, peser jeg ikke som en hval etter 3 minutter. For enn kan jo håpe at det varer litt lenger når enn endelig får seg en "beta"

4: Og når jeg endelig blir 66, så kan livet endelig starte som Whenke sier i sangen :0

5: Og den beste er om det skulle dukke opp noen enn ikke vil ha, kan enn løpe som fanden selv i hælene..

6: Se punkt 3 ;)

Og det har jo selvsagt sine helse faktorer men det er garantert noe du har fått med deg andre steder og trenger ikke rep her hos meg..

Og en ekstra bonus her til gutta: Jenter elsker menn som tar vare på kroppen sin. For i vårt hode tenker vi at han vil holde seg godt for oss. Og med god helse varer han jo lenger ;0

Så mine fantastiske, det er bare å trekke seg i trenings tøyet og komme dere ut, og vis verden at her finnes det ett utrolig menneske som skal vise verden at ingen er bedre. Ingen over og ingen ved siden..men med håp om under ;0

Klemmer fra en svett kropp til deg!!

Tørr jeg tro på kjærligheten igjen..

Ja tørr jeg tro på kjærligheten igjen etter det tape som brakte meg så langt ned som jeg aldri skulle tro jeg kunne overleve..

Jeg vet jeg ønsker å stole på meg selv så mye at jeg kunne tørre å slippe frykten over å gi meg selv til en mann igjen. Hjerte mitt er ikke klart for å kunne gi mitt alt igjen det vet jeg, og jeg er redd for at jeg ikke kan tørr å stole på noen med det heller.

En dag vil jeg sikkert vite om jeg tørr å gi mitt alt og selv om jeg ikke ligger i mørket lenger og håper på å dø, er jeg fortsatt en jente som kan gråte uten mening. For som en flott mann sa til meg: Heidi du fortjener å finne lykken igjen  og den er der å venter på deg den dagen du tørr å åpne hjerte ditt.

Min hverdag er ikke den samme den var for bare noen uker tilbake, og den vil heller ikke være den samme når denne sommeren er over. Jeg har en hverdag der jeg ikke kan gjemme meg bak det å være mamma hele tiden lenger. Jeg vet jeg alltid vil være mamma men nå er det Heidi som trer mer og mer frem i hverdagen. Snart er det jeg som er her hjemme og skal finne ut hvem jeg vil være med den som jeg fortjener og som fortjener meg.

Jeg kan skremme mange med det som nå ligger i min fortid, jeg trenger en med en stor posjon tolmodighet og som ser hvem jeg er bak alt den dritten som har bygget seg opp over di snart 44 år med livserfaring. Jeg prøver å lære av mine feil som jeg har gjort i di forholdene jeg har hatt og det er ikke enkelt. For hvem vil ikke sitte der og kun se feilene di forrje partnerne har gjordt og ikke sine egne..Jeg vet jo at det trengs to for å skape og to (eller fler) for å ødelegge ett.

Jeg har pratet med mine xer i mine tidligere stor forhold for å høre hva di tenker som meg som en kjæreste og ikke alle svara var det jeg ville høre. Har sittet der med tårer i øynene og klomp i magen. Men når jeg har kunnet sitte litt for meg selv etterpå så kan også jeg se di feilene jeg har gjort og tatt det med meg videre.

Nå er det kun en samtale som står igjen og det kommer til å bli den tyngste jeg har hatt på lenge. Nå sitter jeg og venter på om han vil ha den med meg om ikke for lenge. For tar det for lang tid er jeg redd jeg kommer til å ødelegge det gode som kommer mot meg.

 

Så svare på om jeg tørr...vel det vil komme på den personen som står der foran meg den dagen jeg tørr å åpne øynene..

 

Tørr å tro sammen med meg , så vil denne sommeren bli ett godt minne om kjærligheten!!

 

Klemmer fra meg til deg som håper og tror denne sommeren :)

Nå skal jeg fortell..

Vel det er akkurat det jeg ikke skal denne gangen..Utrolig men sant at denne dame for en gang skal holde munn. For hvem skulle tro at jeg kunne tie for en gang skyld??

For jeg startet jo denne bloggen for å ta dere med på min ferd fremover i livet men nå skal jeg jeg fortelle dere hvorfor jeg ikke skal si noe.

Nå jeg endelig kunne ta meg en tur avsted med jente og slippe hverdagens mas, skulle enn tro at det kunne komme mange gode historier frem. Ja det er noen gode historier som dere kunne ha hørt men noen ganger trenger ikke dere få vite alt som skjer. Det jeg gir dere er hva som skjer i mitt liv og hvordan live kan sparke meg både ned og opp til tider. Denne turen var for meg enn opptur men samtidig fikk jeg innsikt i hvordan jeg vil leve livet fremover.

Ikke det at det var en stor åpenbaring som dukket opp, men heller hvilken mennesker som virkelig betyr noe for meg. Jeg fikk kjenne på hvem som jeg vil dele livet mitt med fremover og hvilken mennesker som ikke gir noe positivitet med seg. Ja, jeg vet at ikke ale kan være positiv hele tiden og det er meg inkludert.

Det jeg mener er di som prater med to tunger eller bare vil bringe ned di små gleden jeg opplever i disse tider. For som dere vet er det ikke mye oppturer i det siste og da setter jeg så veldig pris på di små glede som dukker opp og gir meg energi....

Så hva skjedde på denne turen i helgen? Vel mye latter og lite søvn er kodeord samt mye god drikke ;)

Jeg sitter her i natten og har mye gode tanker fra denne helgen som jeg vet vil bringe smil i min hverdag. Og det vil kanskje også gjøre at jeg til neste tur vil få enda flere sommerfugler i magen og vite at det vil bli flere minner som vil bli skapt :) 

Skulle ha vist dere mange bilder, men som vi har avtalt skal da ikke jeg legge ut noen bilder her som jeg ikke kan stå ved og med alkohol i blodet tror jeg ikke det vil skje denne gangen dessverre. Men ett skal dere få her...

 

Mange klemmer til de flotte jentene mine og til deg som leser fra meg :)

 

NÅ SKAL DET SKÅLES HER !!!!

Ja det er det på tide jeg får luftet denne kroppen i noen dager. Det har jeg fortjent etter noen tøffe uker.

Det bli jente tur med di beste og jeg sitter her å gleder meg masse. Også denne gangen går turen til Danmark og det skal bli så gøy og kunne legge alt litt bort noen dager og bare nyte. Og i går var jeg på besøk hos en av mine fantastiske jenter som gjorde mine negler festklare og for denne mamman er det luksus :) Så tusen takk Elena for at du gjorde noe jeg ikke har unnet meg på flere måneder, masse glad i deg :)

Så sitter jeg her med kaffe koppen og roer det ned før jeg skal finne frem kofferten og passe på at jeg ikke pakker med for mye..HAHAHA Er det noe jeg er flink til så er det å pakke for mye og kun bruke halvparten om jeg er heldig. Og vet også at jeg ender med å handle litt også, så vi får se hva lommeboken klarer ;)

 

Stor klem sendes ut til deg fra meg :)

FEIG..JEG...JA!!!

Jeg er ikke så tøff som jeg virker på noe vis, og om du trodde jeg gikk rakrygget fremover tar du feil..

Jeg fikk i går en stor ahha opplevelse da frykten tok helt over både kropp og sinn.

Det startet helt greit frem til det skulle endelig skje det jeg har ventet flere uker på. Klær ble byttet, nåler ble satt og pratet gikk fint..

Men så skulle jeg inn i rommet og smile forsvant og tårene presset på. Men pusten gikk, så da gikk det fortsatt greit. Så ble jeg lagt ned og fortsatt klarte jeg å puste men nå kom tårene av seg selv. Jeg pustet og prøvde å tenke at dette vil gå bra og jeg dør ikke av dette. Så kom det som skulle holde meg på plass og nå kjente jeg pusten var tyngre og hjerte banket så hardt. Men fortsatt følte jeg at jeg hadde kontroll.. Men så begynte prosessen med å få meg på rett plass og da gikk alt i oppløsning og jeg hadde ikke lenger kontroll over noe kroppen min gjorde. Nå kom angsten høyere enn hode og tårene tok av, pusten ble mer en hiksting som ikke stoppet og hjerte mitt hoppet nesten ut av brystet mitt .

Nå hjalp ikke stemmen i hode for den hørte jeg ikke lenger og alt ble kaos..

 

Dette gikk ikke som du sikkert har forstått nå, og jeg fikke kjenne på at jeg ikke er så sterk som jeg trodde, og har ennå mye å jobbe med når det kommer til meg selv.. For det å få angstanfall er noe jeg ikke har hatt på flere år og det skal bli lenge til neste gang. For nå vet jeg at jeg har mye å jobb mot, min egen helse.

Ha en flott dag alle sammen, for nå skal jeg ut og få noen hyggelig timer i hode enn å kjenne på frystrasjonen over å ikke ha kontroll over min egen kropp og sinn. 

Klem fra meg :)

I dag er dagen..

Ja god morgen :)

I dag er dagen der jeg starter å se hva som gir meg di extra smertene. Både spennende og skummelt på en og samme tid. Så snart starter jeg med forbredelsene i forbinelse med undersøkelsene. Noe er greit å gjøre, andre ting ikke helt ;)

Tenkte det var litt ok med en påminnelse om hva som egentlig er viktig i hverdagen <3

Mange klemmer fra meg :)

Det å tørre å si JA!!

Ja er egentlig er veldig lett ord som ikke burde skremme noen i det hele tatt..

Men jeg har funnet ut av jeg har det letter å si nei istedenfor, det er tryggere på ett vis. For sier jeg nei vet jeg jo at ting ikke skjer og jeg kan senke skuldrene og holde meg trygg i min egen boble.

Men vet du hva? Da går jeg også glipp av mye spennende ting som jeg kanskje vil angre på siden, og vi lever jo bare en gang.

Så jeg har nå bestemt meg for å feller si ja flere ganger enn nei. For det er på tide at ikke jeg er den som står i veien for at jeg skal kunne oppleve og kjenne på nye ting. Jeg vil kjenne på frykt, glede og mestring osv. Jeg vil ha minner jeg kan bringe med meg vider i livet og kan smile av siden. Jeg vet jeg har hoppet i fallskjerm før, men det var like før mitt ekteskap gikk til hel... Så siden jeg har vert så heldig og vunnet ett nytt , har jeg bestemt meg at det vil bli en ny start på min ferd videre i mitt JA liv. Så om kroppen ikke tar en ny vending i morgen vil jeg om også været holder, hoppe på nytt på bursdagen min.

JA tenk å starte på sitt 44 år med å ta ett høyt hopp og bare la alt det vonde som ha skjedd bli igjen der opp i skyene :)

Vel det var en handling jeg ikke kan si nei til, siden det er jeg som inviterer  denne gangen ;0

 

 

Vel ha en flott søndags kveld og kos deg masse :)

 

Stor klem fra meg...

Må jeg kle meg NAKEN?

Må jeg kle meg naken? Eller stille i bikini? Må jeg i det hele tatt vise deg kroppen min for å kunne vise at jeg trives i den?

Jeg ser på di som viser kroppene sine i alle fasonger for å fortelle at all kropp er flotte, å det er supert at dere har den selvtilliten som dere har ved å tørre det. Jeg selv er stolt av min kropp, men kommer nok ikke til å stille opp i sosiale medier for å vise den frem på den måte.

For jeg er sterk nok til å få kritikk av den (og det ville ha kommet) men hvorfor skal jeg få andre til å dømme meg om hvordan jeg ser ut,både med og uten klær?

Vil jeg at mine barn skal se hva andre sier om mamman dems? Nei det vil jeg ikke på noe vis at di skal oppleve. Og jeg kan selv stå i speile å dømme meg selv om jeg ville, men jeg gjør ikke det fordi jeg elsker hver cm av den. 

Jeg har fortsatt mamma magen selv om det er 18 år siden det bodde noen i den, men er stolt av at jeg har hatt to hulboere som har blitt til noen flotte gutter og snart menn ;=0

Ja jeg har "pyntet" på brystene mine og det kun for meg selv og ikke for noen andre. Jeg har rynker i fjese som jeg har gjort meg fortjent til gjennom smil og tårer. Og i pannen sitter all bekymring jeg har hatt og kommer til å få. Ingen kan si jeg ikke har gjort meg fortjent til hver eneste linje i det som lyser til meg i speile hver morgen.

Jeg håper at ikke di som står der i badetøyet og smiler ikke gjør det for å få bekreftelse på hvordan di ser ut, men heller for å vise hvor stor selvttilliten å stå så sårbar .

 

Her er jeg, en skygge av meg selv...Nei heller at jeg ikke trenger å vise MEG for alle, for det er mine ord og handlinger jeg vil skal vise hvem jeg er. Jeg skuler meg ikke bak ordene men jeg mener det er di som skal stå for noe.

Så jenter og gutter, om dere vil vise dere frem vær klar for hva som kommer deres vei, det er ikke alltid gode ord som kommer!

Men fra meg vil dere få disse ordene: DU ER FLOTT, INGEN ER SOM DEG FOR DU ER DEN BESTE!

Klem fra meg til deg :)

Sitter å gråter av hele hjerte....

Når tårene bestemmer tankegangen..

Har ikke skrivet her på en god stund og grunne er noe som skremmer meg noe inn i hel...

Skulle tro at etter alt jeg har opplevd i di siste årene kunne ingenting vippe meg av pinnen lenger, men den gang ei.

Her sitter jeg med hjerte i halsen og tårer i øynene igjen, atter er det noe som skremmer meg og denne gangen er det min egen kropp som skal være grunne til denne frykten.

Jeg vet at det er mange som føler denne skrekken flere ganger om dagen. og kanskje flere uker og år.

Men nå har jeg gått rundt i over fire måneder og kjent på smerten, men jeg klarer på ett vis og stenge den ute og ikke tenke på at den er der. Og derfor når telefonen ringer og vider undersøkelser skal tas, kommer alle di verste tanken opp og jeg klarer ikke stoppe hodet i det hele tatt. Og det er nå jeg vil gjemme meg under dyna og late som om dette ikke skjer...

 

Men så ser jeg meg rundt og tenker at det kan jeg ikke gjøre. Jeg har så mange rundt meg som heier meg videre :) Og da får bare tårene komme og hjerte banke fort for med så mye å leve for skal ikke kroppen min få overtaket på meg.

Så meg hode litt opp, og røde øyne så skal jeg fa.. klare dette for jeg skal ikke gi meg..

 

Nå er det helg og mange nye minner skal skapes og mandagen kommer uansett. Så nå skal kaffekoppen lages. lyd på øret og har ett døgn og ta meg sammen.

 

Kos dere der ute så får jeg krysse fingrene for at det som ikke dreper meg gjør meg enn mer STERKERE enn jeg tror jeg kan bli.

STORE klemmer fra meg til deg <3

Prøve meg å se..

Ja prøv meg og se hva som skjer.. For om du tror jeg knekker så kan jeg egentlig si at JO det gjøre jeg. For hvem klarer å ta allt sommer kommer mot enn til tider??

Ikke jeg iallefall, jeg knekker ikke lett og ingen skal klare å få meg så langt ned uten at jeg til slutt reiser meg. Og da med en sekk som kanskje er noe tyngere av erfaring som kom min vei. Jeg har vist gang på gang at jeg kan klare å reise meg og vise at denne dama ikke er en liten kvist.

Nå sitter jeg her med en demon på skulderen som sier at det som nå kommer vil du ikke klare, og det er ikke lett å riste han av. Jeg kan jo si at jeg burde være flinkere å si hvordan jeg har det og kanskje få den støtten jeg trenger av di som er rundt meg.

Jeg må virkelig ta den samtalen med han på skulderen, men det er ikke enkelt. Jeg har jo vært i ett forhold der vi utad skjule kun vise et gode og ikke fortelle om hvordan enn egentlig har det med andre. Både når det gjelder det indre som det ytre. Skal ikke si han holdt meg tilbake for jeg er ganske sikker på at han ville mitt beste i visse stunder. Men å måtte se tapet når jeg ikke klarte å jobbe og var hjemme med unger,hus osv, knuste nok noe av den illusjonen han ville skape utav. 

Nå sitter den dritten på skulderen og vil at jeg skal forstå at jeg ikke klarer det som kommer. Vel sier er ikke rett, han roper det kjempe høyt og det eneste som for tide stenger han ute er musikken som pumper ut i hodetelefonene. 

Jeg kan ikke si at jeg sitter her og synes synd på meg selv for som tidligere nevnt har det dukket opp en flott fyr i livet mitt. Og han har utrolig mye fornuftig som kommer ut av han. Men det er ikke alltid di ordene jeg vil høre akkurat da, men som synker inn etterhvert.

Jeg vet jeg må være litt mindre streng med meg selv og di forventningene jeg stiller til meg selv, både som mamma og Heidi. Dett er ikke like enkelt for jeg setter listen høyt og i mitt hode tror jeg også andre forventer det av meg også.

 

Det eneste jeg føler jeg har kontroll på er hva jeg ønsker for guttene mine og for di rundt meg. Jeg kan ikke bestemme ferden de er på, men jeg kan gi rådene di spørr om når di trenger det. Mitt eneste ønske for dem er at di får ett enklere liv enn jeg har hatt den siste tiden. Jeg håper di aldri vil føle det jeg har følt så sterkt di siste snart 2 årene.

Jeg kan aldri skjerme dem mot smerte, men jeg kan heve frem gleden di vil føle i mange mange år fremover. For i mitt hjerte er di "små" guttene mine selv om di har sitt liv. Jeg slipper dem ut i verden med en bagasje di kanskje helst skulle vært foruten. Men krysser fingrene at di har lært hvordan en mann ikke skal oppføre seg mot di han bryr seg om.

Men over til det at jeg kan knekkes, ENKELT, men med spisse hæler og pågangsmot kjemper jeg meg videre i denne ferden kalt: LIVET

 

Store klemmer fra Heidi Kristin

 

I RESPEKT

I respekt for det som har skjedd i Sverige utgår dagens blogg post<3

Ta godt vare på hverandre, vi vet aldri når noe kan gjøre at enn aldri får mulighet til å si: Glad i deg <3

Klem fra meg til deg

Heidi Kristin

Les mer i arkivet » Oktober 2018 » September 2018 » Februar 2018