Guttasmamma

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle allt,absolutt allt..men vet at det ikke vil la seg gjøre ennå men ikke vær redd det vil komme. Skulle tro at det ikke kunne finnes mer som kan "fylle denne kransekaka" som er mitt liv men det er det. 

Og hele meg vil sette meg ned og fortelle hele verden om det som skjer men hvorfor jeg ikke gjør det vil også komme frem i tiden fremover. Så om dere vil vite det er det bare å smøre seg med tolmodigehet for det kommer.

Men i mellomtiden kan jeg si det at jeg kjenner at dette ikke skal knekke meg og jo mere jeg er borte fra det som foregår der hjemme,jo sterker blir jeg ved tanken på fremtiden til barna og meg.

jeg elsker det å kunne ta kontroll over eget liv og kunne gi det jeg vet er det beste av meg.Selv om selvtilliten min er knekt så bygger den seg opp for hver dag som går. For hver dag jeg ser meg selv i speilet og ser smilerynkene mine dukker opp igjen ,og mer fantastisk føler jeg meg. For i di rynker er det mye latter og glede og ikke minst visdom om at jeg kan mer enn jeg tror. Ingen kan ta fra meg erfaringene jeg har fått igjennom di fantastiske 42 årene jeg har levd på i denne verden :) 

Jeg kan løpe i regnet,bli våt i håret og ennå vite at dette er en fantastisk dag å leve i!! Jeg vet at om jeg en dag vil gråte så er det også helt i orden så lenge jeg ikke gråter over noen men fordi det er min måte å helbrede meg selv på.

Jeg elsker livet mitt for med di fantastiske menneskene jeg deler det med gjør at dette kun skal få lov til å gjøre meg sterk og ikke knekke meg.

så snart alle sammen vil mine "hemmeligheter" komme,frem i dags lys og ingen skal si at ikke jeg kan overraske eller ikke ha noe å leve for.

Mye kjærlighet sendes ut til di som trenger det og det er vel oss alle ;)