På toppen av....vel verden!!

Ja er på god vei til å være på toppen av verden..

Vel på den delen av verden jeg lever i for tiden,der jeg er så heldig å ha fantastiske mennesker som får meg til å se det gode i livet og ikke minst få meg til å le og smile selv om di siste ukene ikke har gjordt det enkelt...igjen..

Julen store mareritt var å havne i en bil ulykke der jeg var den heldige som fikk kjenne hvor skjørt livet kan være. I løpet av noen få sekunder gikk planene å lage pizza med familie og venner til det å få kjenne smelle fra en bil som traff bilen til eldste mann i "rumpen". Det smelle som skapes når to biller treffes i fart er en lyd som ikke kan beskrives..

Jeg husker ikke så mye av hva som skjedde etterpå men jeg hadde kommet meg hjem (som var 500 meter unna ulykken) sammen med sviger datteren min. Jeg kan huske smerten og frykten jeg følte. Det neste jeg husker er å bli lagt inn i sykebilen der også eldste mann lå. Grusomt å ikke kunne passe på barnet sitt og vite at han har vondt og sikkert litt redd han også.

Så gikk det i ett og trama teamet sto klar til å ta meg i mot. Klær klippet av og kropp undersøkt.

Det eneste jeg tenkte på var hvordan det gikk med ungen min. Og hva med minsten som så sykebilen kjøre avsted med oss og han ikke kunne vite hvordan det gikk. Det er da enn er glad at enn igjen har fantastiske mennesker rundt seg når slikt skjer. Her tok di kontroll og fikk minsten på sykehuset der han fikk se mamma og brodert og vite at dette ville gå bra. Og samtidig dikke jeg vite at det gikk bra med eldste mann og at min svigerdatter ble tatt godt vare på sine foreldre.

Jo etter mange undersøkelser og ventig på svar på prøvene kom legen. Jeg hadde virkelig fått bank og kroppen ville trenge mye hvile og opptrening forsiktig men ingenting som ville ta livet mitt..men

MEN det ordet har ennå ikke hatt noen positiv betydning for meg,og heller ikke denne gangen. For di hadde funnet noe annet på en av undersøkelsene. Di hadde funnet ut at jeg hadde aktive lymfeknuter som di ikke kunne forstå. 

Så da var det nye undersøkelser for å forsikre seg om at det ikke var kreft e.l og takk Gud for at det ikke var noe som heller ikke denne gangen kunne ta livet mitt.

Jeg må si at disse månedene som har satt meg på store prøvelser nå vil ta ett lite avbrekk og la meg få puste uten å måtte tenke på å gjøre det og la meg kose meg med guttene mine.

For nå er målet å få førerkortet på stell og finne en jobb der jeg kan få muligheten til å gi noe tilbake til di som skulle trenge det fra meg.

Ønsker alle en flott søndags kveld og husk at selv om mandagen ikke frister så får du sjansen til å polere den :)

Mange oppløftende klemmer sendes ut og ønskes så tilbake neste gang du ser meg,uansett hvem du er<3



 

 

2 kommentarer

charlotte79

31.01.2016 kl.22:40

Ojjjj...snakk om å se døden i øynene :0 Godt det gikk bra tross alt!! Ta en titt på det aller første innlegget mitt... Noe får deg? Ønsker deg en flott mandag:)

Guttasmamma

31.01.2016 kl.22:56

charlotte79: Det samme ønsker jeg deg??

Skriv en ny kommentar

Guttasmamma

Guttasmamma

43, Tønsberg

Jeg er meg,en stolt mamma noen flotte gutter. Jeg driver med baby og små barn svømming og det er ganske så givende arbeid. Prøver og være kreativ når jeg har tid til det og koser meg på kjøkkenet med å bake og nyte tiden med di jeg er glad i etterpå men det som har blitt lagd blir spist opp :)

Kategorier

Arkiv

hits