Skulle blitt mamma i dag.. Men slik ble det ikke

Ja i dag skulle jeg hatt termin og en liten prinsesse skulle vrt klar for komme inn i vr famili...

Like etter min kommende x-mann fant ut at han ikke ville ha meg og guttene lenger, fant jeg ut at jeg var gravid. Ja med han om noen skulle tro noe annet!!

Og jeg kan med hnda p hjerte si at det som skulle vrt noe helt fantastisk vi skulle ha sammen, ble det som kjent ikke slik.

Jeg husker enda hvor vondt det var sitte p advokat kontoret og fr vite av advokaten at jeg mtte fortelle han at han skulle bli pappa.

Det er ikke det stede enn vil informere om at en liten spire har satt seg..

Neste gang han kom hjemom og vi gikk inn p soverommet der hvor " hjerte erta" ble unnfanget fortalte jeg han det. Med hjerte i halsen stotret jeg ut ordene, men var p ingen mte klar p hvordan hans reaksjon ville bli.

Var klar over at han ikke ville bli overlykkelig p noen mte, men at han ville reagere med sinne var jeg ikke. At han reiste seg og kom mot meg med ett blikk som ikke kan beskrives...vel da kjente frste beskyttelses trang for den lille i magen.

Sto rakrygget og kjente en styrke jeg ikke hadde flt p lenge.

Ordene som kom fra han kunne plutselig ikke bringe meg ned, for ingen skulle f lov ta gleden av kunne bli mamma igjen og samtidig gjre guttene storebrdre igjen.

S nr han flyttet inn i vrt hjem med frkna si og jeg ble hentet til ett venne par av meg kunne jeg endelig fle litt p gleden av igjen bli mamma.

Jeg dro p ultralyd for se at hjerte slo og at utviklingen var normal. For som dere vet i en grusom plass i livet der jeg ikke klarte spise,sove eller drikke nok.

S i 8 uke fikk jeg se hjerte erta mi for frste gang,skummelt og godt p samme tid. For hvordan skal dette g? Med min forhistorie der jeg har vert gravid og miste fr uke 13? Vil jeg klare dette alene igjen?

Og la oss si at det var flere som rdet meg til ta abort, der iblant min x. Og jeg juger om jeg ikke tenkte at det kunne vre enn enklere lsning. Men viste innerst inne at det ville jeg aldri ha klart. Jeg kjempet meg gjennom dagene og magen begynte komme frem,s magen i speilet og da kunne jeg ikke annet enn smile :)

Men etter passert uke 14, begynte kroppen kjempe mot mine nsker om bli mamma igjen. Var fikk medisiner for roe kroppen. Prvde stoppe krampene som jagde igjennom kroppen. Var p ny ultralyd og der fikk vi ett glimt av ei jente som trivdes godt. Legen regnet med det var ei jente,litt tidlig vre hundre prosent,men legen var ganske sikker.

f vite at det var en frken der gjorde at jeg om mulig nsket hjerte erta mi mer. Jeg gjorde det jeg kunne for beholde henne i magehula men slik ble det ikke. I uke 17 ville hun flytte ut. Den natte var ikke noe jeg nsker noen, og jeg tenker ikke p smerten e.l men heller p den tomme flelsen som kommer.

Det nrmeste jeg kan forklare det til noen er den flelsen av vre forelsket i noen og ikke f flelsen gjengjeldt. Den uken jeg da gikk inn i husker jeg ikke s mye av,alt gikk p autopilot.

S mtte jeg mte x-en for prve bli enig om fordelingen (noe vi enn ikke er enige om) og fortelle han om at jenta vr ikke var der lenger. Mens jeg satt fortalt han, kjente jeg smerte i helt kroppen. Prvde med alt jeg hadde ikke falle sammen,ingen trer og ingen sammenbrudd. I ett lite yeblikk syntes jeg se at han hadde det like vondt som meg,at han ogs ville bli pappa til en lite frken.

N jeg kom meg derfra igjen knakk jeg sammen innerst,hva f..n skal jeg klare dette??

Men jeg kom meg igjennom dette ogs selv om det ikke gikk en eneste dag jeg ikke tenkte p at det skulle ha vokst ei lita jente i magen min. Ei som skulle holde mamman sin vken om natte med spark. Med sure oppstt,kvalme og ikke minst lengsel etter holde henne i armene mine.

I ettertid har jeg hrt at han ikke trodde jeg var gravid,at jeg kun sa det for holde han hos meg. Di ordene burde egentlig ha sret meg og kanskje dratt meg ned igjen. Men det gjr det ikke,for ingen skal igjen sende meg ned i det helvete jeg har klart karre meg opp av. Jeg er p vei opp i livet mitt og da skal ingen igjen f dratt meg ned.

Vel i dag er termin dagen min,i dag skulle jeg f holde ei jente som skulle ha lignet p brdrene sine. Like blid og glad,og hun skulle f kjent p den kjrligheten som ikke kan beskrives i ord,kunn fles. Hvordan dagen min i dag har vrt,vel det kan jeg fortelle en annen dag da den enn ikke er over...

6 kommentarer

13.04.2016 kl.23:43

<3

Guttasmamma

13.04.2016 kl.23:59

Anonym: Takk

Ina

14.04.2016 kl.14:53

Mye har jeg ikke ante noe om.

Du er og blir sterk, har du alltid vrt.

Jeg syns det var ille nok lese at han tok med sin nye kjreste inn i hjemmet mens du fortsatt bodde der. S feil kan man ta av en mann! Hun er med deg, den vesle, det er din styrke.

Nr man er p bunnen er det jo bare en vei og det er opp, selv om det er lett si s er det vanskelig komme dit. U GO GIRL!!

Gratulerer med dagen til lille prinsesse, en dag fr vi mte henne :)

Guttasmamma

14.04.2016 kl.17:13

Ina: takk for gode ord :)

Ranveig

14.04.2016 kl.16:16

Du er ikke den frste kvinne og blir ikke den siste som ljuger p seg en graviditet i et desperat forsk prve holde p en mann som er p vei til g til en annen. Du lever i en fantasiverden. Dette er bullshit fra ende til annen og du burde skamme deg! Hva tenker barna dine om sin mor som gr rundt sprer slike usannheter? Tenk p barna om ikke annet og ta deg sammen! Denne gangen har du virkelig tatt kaka! *rister oppgitt p hodet*

Kirsten

17.04.2016 kl.10:28

Til Ranveig!

Det du skriver er IKKE sant. Var du med p ultralyd? Det kan jeg svare p. NEI, det var du ikke. Her er det ikke snakk om en desperat lgn for holde p en mann. En mann som oppfrer seg som "sppel" fortjener ikke ei s god dame som Heidi. S noe desperat forsk p beholde han har IKKE vrt tilstede. Jeg kommer fra et godt mbelert hjem. Mamma lrte meg at man kan gi videre godt brukte ting til andre som ikke har s mye i stedenfor kaste det. Her valgte Heidi "gi bort" en godt brukt mann og hjem til ei som var mindre heldig. Hun flyttet ut av deres felles hjem slik at jentungen kunne ta med seg sine barn flytte inn der. Jentungen hadde ikke stor nok leilighet til ha sine barn der over lengre tid. S for henne var det en vinn vinn situasjon.

Du skriver at du lurer p hva barna tenker om sin mor. De har hele tiden stttet sin mor. Hun har vrt rlig og pen mot dem. Noe hun alltid er.

Hva tenker barna til eks mannen om at pappa har ny kjreste som er 26 r yngre enn seg? Ja til og med yngre enn hans 2 eldste snner. Er det noen som lever i en fantasi verden s er det deg.

Hilsen ei som IKKE gjemmer seg bak falskt navn

Kirsten

Skriv en ny kommentar

Guttasmamma

Guttasmamma

43, Tnsberg

Jeg er meg,en stolt mamma noen flotte gutter. Jeg driver med baby og sm barn svmming og det er ganske s givende arbeid. Prver og vre kreativ nr jeg har tid til det og koser meg p kjkkenet med bake og nyte tiden med di jeg er glad i etterp men det som har blitt lagd blir spist opp :)

Kategorier

Arkiv

hits