Bryte regler..
Ingen liker regler,ikke som lite eller som stor. Og hvorfor må det være så dritt å være den som må gi regler og passe på at di blir fulgt opp..
Til tider er det ikke enkelt å være den strenge, hele tiden følge opp.. Kjenner på det å være den eneste, den eneste som må ta kampene med ungen. Noen ganger vil jeg bare gjemme meg bak puta og bare la han gjøre som han vil. Men jeg vet jo at det ikke lar seg gjøre og fornuften min sier jo at det er slik som lar seg gjøre.
Men det å være den som sier nei og må forklare hvorfor det er ett nei er ikke like enkelt når enn er alene om det. Jeg vet jo dette for det er jo ikke første gang jeg er alene med oppdragelsen av guttene. Sist var jeg alene med to, så nå burde det jo være enklere men det er det ikke.
Jeg blir fortalt at det er karma som nå biter fra seg på meg. For jeg var ikke en enkel tenåring og nå får jeg kjenne det på kroppen det som mamma kjente for x antall år siden. Kjenner at for hver dag som går får jeg en større og større respekt for mamman min.
Jeg elsker barna mine mer enn ord kan si og for hver dag som kommer blir jeg mer og mer stolt over dem. Og belønningen jeg får når gutta smiler og sier: Glad i deg mamma, er noe som ikke kan måle seg i penger.
Og det jeg kan se nå som aldersforskjell er på 7 år er at det vil ta slutt, trasse og grense sprengningene vil avta etterhvert som minste blir større. Og større blir han,alt på torsdag er det 17 år siden jeg holdt han for første gang i armene mine, og dere den tiden har gått fort.
Hjerte mitt banker litt ekstra ved tanke på at det ikke er mange år til han også har flyttet ut og skal stå på eggene bein. Og ja jeg har hørt det,at det er da livet ditt kan starte igjen. Og det eneste jeg får i mitt hode er at livet mitt startet den dagen jeg selv så,dagens lys og har ikke stoppet siden. Barna mine er noe som har gitt meg den største gledene og sorgene i livet mitt. Mitt liv,det som snart har holdt på i 43 år.
Mitt liv stanset ikke opp når barna kom i livet mitt,det har heller gjort det større,bedere og lykkeligere. Jeg har ikke savnet noen frihet e.l. Jeg har ikke lengtet etter å gå på byen,reise osv.
Vel dette skulle jo handle om regler og det gjør det vel ennå. Jeg husker selv at jeg syns reglene mamma ga var noe dritt,og vet at ungene mine også mener mine regler er det samme. Men jeg vet at en dag vil di selv sitte frustrert i sofaen og ikke helt vet hva di skal gjøre. Den dagen håper jeg di ikke sitter alen men med en partner som også kan være den strenge så di slipper å ha den jobben alene. Og håper di ser tilbake og husker selv hvordan det var å være lite og ha regler hos meg. Og kansje di ringer å håper på litt rådgivning av meg på lik linje som jeg gjør med min mamma nå.
Håper dagen i morgen blir litt bedre enn i dag :)
Klemmer fra meg
Heidi ( en stolt alene mamma til flotte gutter)
