Prøve meg å se..

Ja prøv meg og se hva som skjer.. For om du tror jeg knekker så kan jeg egentlig si at JO det gjøre jeg. For hvem klarer å ta allt sommer kommer mot enn til tider??

Ikke jeg iallefall, jeg knekker ikke lett og ingen skal klare å få meg så langt ned uten at jeg til slutt reiser meg. Og da med en sekk som kanskje er noe tyngere av erfaring som kom min vei. Jeg har vist gang på gang at jeg kan klare å reise meg og vise at denne dama ikke er en liten kvist.

Nå sitter jeg her med en demon på skulderen som sier at det som nå kommer vil du ikke klare, og det er ikke lett å riste han av. Jeg kan jo si at jeg burde være flinkere å si hvordan jeg har det og kanskje få den støtten jeg trenger av di som er rundt meg.

Jeg må virkelig ta den samtalen med han på skulderen, men det er ikke enkelt. Jeg har jo vært i ett forhold der vi utad skjule kun vise et gode og ikke fortelle om hvordan enn egentlig har det med andre. Både når det gjelder det indre som det ytre. Skal ikke si han holdt meg tilbake for jeg er ganske sikker på at han ville mitt beste i visse stunder. Men å måtte se tapet når jeg ikke klarte å jobbe og var hjemme med unger,hus osv, knuste nok noe av den illusjonen han ville skape utav. 

Nå sitter den dritten på skulderen og vil at jeg skal forstå at jeg ikke klarer det som kommer. Vel sier er ikke rett, han roper det kjempe høyt og det eneste som for tide stenger han ute er musikken som pumper ut i hodetelefonene. 

Jeg kan ikke si at jeg sitter her og synes synd på meg selv for som tidligere nevnt har det dukket opp en flott fyr i livet mitt. Og han har utrolig mye fornuftig som kommer ut av han. Men det er ikke alltid di ordene jeg vil høre akkurat da, men som synker inn etterhvert.

Jeg vet jeg må være litt mindre streng med meg selv og di forventningene jeg stiller til meg selv, både som mamma og Heidi. Dett er ikke like enkelt for jeg setter listen høyt og i mitt hode tror jeg også andre forventer det av meg også.

 

Det eneste jeg føler jeg har kontroll på er hva jeg ønsker for guttene mine og for di rundt meg. Jeg kan ikke bestemme ferden de er på, men jeg kan gi rådene di spørr om når di trenger det. Mitt eneste ønske for dem er at di får ett enklere liv enn jeg har hatt den siste tiden. Jeg håper di aldri vil føle det jeg har følt så sterkt di siste snart 2 årene.

Jeg kan aldri skjerme dem mot smerte, men jeg kan heve frem gleden di vil føle i mange mange år fremover. For i mitt hjerte er di "små" guttene mine selv om di har sitt liv. Jeg slipper dem ut i verden med en bagasje di kanskje helst skulle vært foruten. Men krysser fingrene at di har lært hvordan en mann ikke skal oppføre seg mot di han bryr seg om.

Men over til det at jeg kan knekkes, ENKELT, men med spisse hæler og pågangsmot kjemper jeg meg videre i denne ferden kalt: LIVET

 

Store klemmer fra Heidi Kristin

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Guttasmamma

Guttasmamma

43, Tønsberg

Jeg er meg,en stolt mamma noen flotte gutter. Jeg driver med baby og små barn svømming og det er ganske så givende arbeid. Prøver og være kreativ når jeg har tid til det og koser meg på kjøkkenet med å bake og nyte tiden med di jeg er glad i etterpå men det som har blitt lagd blir spist opp :)

Kategorier

Arkiv

hits