Å finne fotfeste..(Del 1)

Ja da skal jeg prøve å forklare hvordan jeg fant fotfeste etter at hjerte mitt har blitt knust i tusen biter. Det jeg skriver nå er fortsatt noe jeg til tider må jobbe med ennå. Jeg har ingen lett løsning til dere, men håper å kunne gi dere noen råd om hva som kanskje kan virke  virke.

Så her kommer det, fra meg til hele verden.. Men først vil jeg skrive noen linjer fra en sang tekst som jeg hadde i bakhode mitt under hele denne ferden.

" Bygg ikke hus på en sandstrand, bygg ikke hus på grus. For når stormen banke på og huset faller ned, må du bygge huset en gang til. Nei du må bygge huset på ett fjell, på en stødig grunn som ikke rokker seg.."

Så med det summende i hode viste jeg at denne gangen måtte jeg bygge opp livet mitt alene for både min og guttene sin skyld. Denne gangen måtte det skje på mine premisser og ikke hva andre mener jeg burde gjøre. Jeg måtte starte med  stole på meg selv igjen og det er ikke enkelt. For jeg hadde tatt en av livets største beslutning og gi meg selv til en som ikke ville ha meg allikevel. Så hvordan kan jeg stole på at jeg kan ta di rette valgene videre? Det var da jeg måtte finne ut hvilken valg jeg i livet hadde tatt som var rett for meg. Jeg kan si at den turene med meg selv var ikke enkel i det hele tatt, for da så jeg selv alt jeg  smerte jeg selv har påført mennesker på min ferd her i livet. Jeg begynte å tro at dette var straffen min for det jeg tidligere hadde gjort. Så når den selv piningen var over, forsto jeg at ingen har fortjent å føle det slik. 

Så var det å fokusere på det positive igjen, som fx at jeg er en person med ganske god humor. Den er ironisk og ble kanskje en tid noe jeg beskyttet meg med. Så vet jeg at jeg er en person som har ett stort hjerte og vil kun at di rundt meg skal ha det godt. Ja jeg vet, det har nettopp blitt knust men som jeg skrev sist så klarer jeg ikke skru det av.  Jeg fant også utav at jeg fortjener kun det beste og den ferden dit skal jeg innrømme at det var noen menn som ble"utnyttet" til kun min egen del.

Så kom min største frykt, som er så banalt som å legge seg i sengen alene.. Det å ligge i en seng som virker så alt for stor, og da skal enn klare å sove alene helt sånn uten vider...det gikk ikke på lenge. Fortsatt er det slik til tider når jeg ligger alene at jeg setter opp døren på rommet. Noen ganger må jeg også ringe venninner mitt i natten for panikken tar meg helt. For som jeg skrev, så er det fortsatt ting jeg jobber med.

Men vit det at den dagen jeg fikk nøkkelen til leiligheten min, fikk jeg kontroll over en stor bit jeg ikke hadde hatt på lenge. Det å kunne bestemme hvem som skulle komme inn og hvem som ikke var velkommen. Det å kunne si at dette var mitt var helt overveldende deilig. Dette skal jeg aldri gi fra meg igjen, jeg vil ha den makten å kunne slippe å miste mitt hjem igjen.

Ja jeg vet jeg skriver mye JEG her og skriver ikke om guttene, men det er fordi de er jo selvsagt den nest største grunne til at jeg ikke tok mitt eget liv når jeg var så langt ned jeg noensinne har vært. Eller som ironiske meg sa: Gutta og det at jeg ikke har førekort samt bil var grunnen til at jeg ikke møtte fjellveggen--

Jeg husker den gangen jeg våknet og tårene var ikke det første som møtte meg. Det var da jeg viste jeg var på rett vei fremover med livet mitt.

 

Sitter her med vondt i magen når jeg tenker over hvordan jeg hadde det for straks 2 år siden.. Jeg tar en pause og fortsetter i morgen for dette gjør for vondt så alt for sent på døgnet.

Klemmer så lenge fra meg..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Guttasmamma

Guttasmamma

44, Tønsberg

Jeg er meg,en stolt mamma noen flotte gutter. Jeg driver med baby og små barn svømming og det er ganske så givende arbeid. Prøver og være kreativ når jeg har tid til det og koser meg på kjøkkenet med å bake og nyte tiden med di jeg er glad i etterpå men det som har blitt lagd blir spist opp :)

Kategorier

Arkiv

hits